STRIKKEVERDENSMESTERE

Vi klarte det virkelig, helt utrolig, men nå er vi strikkeverdensmestere og kommer forhåpentlig i Guinness Rekordbok i 2011 hvis ingen andre slår oss i løpet av 2010, men det er det selvfølgelig ingen som klarer.

Heklejenta stilte sporty opp som modell..

Det var en fantastisk koselig helg i Tananger. Jeg bodde på Sola Strandhotell og der var det flott. Sjekk den stranda.

Jeg dro direkte til strikketreffet på fredag etter en lang togtur. Der ble jeg mottatt med varme klemmer og hei, hei, takk for sist. Ute var det pyntet med strikk, se så flotte frukttrær de har i Tananger. Bananer og epler på samme tre, det hadde vært noe å ha i hagen det.

Lørdag ble vi hentet i en to-etasjers buss og den var stappfull av strikkegale kvinner. Stemningen var høy og vi ble guidet av en av de lokale (som jeg dessverre ikke husker navnet på). Hun ga oss div info som vi ikke hadde fått på en vanlig guidet tur, artig  med litt nærmiljøsladder/opplysninger. Hun var forøvrig en veldig koselig dame.

Inne på Madla kjøpesenter var det bare å sette igang og legge opp litt masker på pinner slik at alt skulle være klart for de som meldte seg på. Viking sponset både garn og pinner. Det var utrolig spennende når starten nærmet seg, hadde vi nok påmeldte. Det var satt opp bruskasser hele amfiet rundt og der satt vi tett i tett, ung og gammel, kvinner og menn, side om side, rygg i rygg og strikket. Like før start så kom ungguttene også med. Den ene etter den andre kom med nøster og pinner i hendene, litt halvflaue, men de stilte opp. Ved siden av meg satt det en dame som hadde med seg mannen sin og jammen stilte ikke han også opp. Han lærte seg faktisk å strikke på den korte stunden før start.

Så gikk startskuddet og vi strikket og strikket, mens baken ble ømmere og ømmere. Bruskasser er ikke det beste å sitte på. Vi skulle strikke i 20 min. for å slå den gamle rekorden som var på 15.

Og vi klarte det. Det var 984 som satt og strikket og det var litt av et syn. Den eldste var 90 år og den yngste var i førskolealder. Vi slo antaglig også rekorden for antall strikkende menn.

Etter rekordforsøket bar det tilbake til treffet og en litt mer avslappet tilværelse. Det var et par stk. som lagde seg strikkeverdensmesterkroner, det gikk vel til hodet på dem, var det en som muntert sa. Herlig.

I det hele tatt var det et kjempefint treff. Jeg handlet ikke så mye denne gangen, men litt snop-garn ble det da, samt noen nydelige maskemarkører som jeg kjøpte av Aud, mitt koselige reisefølge fra Oslo.

En stor takk til Vibbedille og dere andre jentene i Tananger for å ha klart å få til dette treffet.